Nyhetsbrev nr 4/2009 - Skatt

Publisert: 2009-06-26 16:25

Overgangsreglene til den nye rederiskatteordningen – Grunnlovsspørsmålet er nå vurdert av domstolen i første instans

Flere rederiselskaper har tatt ut stevning mot staten med påstand om at reglene om beskatning ved overgang fra gammel til ny rederiskatteordning strider mot Grunnloven § 97, som oppstiller forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Spørsmålet har nå vært til behandling for Aust-Agder tingrett og Oslo tingrett, som har kommet til ulike resultat. Mens Aust-Agder tingrett fant at overgangsbeskatningen ikke innebærer en ulovlig tilbakevirkning, kom Oslo tingrett til at overgangsbeskatningen rammes av tilbakevirkningsforbudet. Det må antas at begge avgjørelser blir anket, og at spørsmålet får sin endelige avgjørelse i Høyesterett.

Bakgrunn

Fra og med inntektsåret 2007 ble den særskilte skatteordningen for rederinæringen endret fra en ordning med utsatt beskatning til en ordning med endelig skattefrihet. Den gamle ordningen innebar at skipsfartsinntekter var fritatt for løpende beskatning, men kun i den grad overskuddet ble beholdt i selskapet. Under den gamle ordningen kunne således rederiselskapene selv velge om og når inntektene skulle komme til beskatning. Under den gjeldende ordningen er rederiselskapene fritatt fra beskatning, selv om inntekten deles ut til aksjonærene eller selskapet trer ut av ordningen.

Overgangsreglene til den nye ordningen innebærer at inntekter opptjent i den gamle ordningen tas opp til beskatning, selv om de beholdes i selskapet. Minst to tredjedeler av de ubeskattede inntektene fra den gamle ordningen skal inntektsføres over 10 år, mens inntil en tredjedel kan fritas fra beskatning dersom selskapet foretar kvalifiserende miljøinvesteringer. Det er anslått at overgangsreglene innebærer en samlet skatteregning for rederinæringen på minst 13,1 milliarder kroner.

Flere rederiselskaper har gått til sak mot staten med påstand om at overgangsbeskatningen er i strid med forbudet i Grunnloven § 97 mot å gi lover med tilbakevirkende kraft. En sak har vært til behandling i Aust-Agder tingrett, mens flere saker har vært til forent behandling i Oslo tingrett.

Tingrettenes avgjørelser

Aust-Agder tingrett og Oslo tingrett har kommet til ulike resultat i spørsmålet om overgangsbeskatningen er grunnlovstridig.

Aust-Agder tingrett tok utgangspunkt i at grunnlovsstrid både kan oppstilles ved egentlig og uegentlig tilbakevirkning. Retten kom til at det ikke var noen egentlig tilbakevirkende beskatning, fordi den gamle ordningen ikke innebar et endelig skattefritak, men kun en varig skatteutsettelse.

Retten la videre til grunn at grunnlovsstrid som følge av uegentlig tilbakevirkning fordrer at overgangsbeskatningen er ”sterkt urimelig eller urettferdig” i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Etter en helhetsvurdering, hvor retten la betydelig vekt på Stortingsflertallets vurdering av at overgangsreglene ikke er grunnlovsstridige, kom retten frem til at det heller ikke forelå uegentlig tilbakevirkning i strid med Grunnloven § 97.

Oslo tingrett viste til at hovedproblemstillingen er om overgangsbeskatningen ut fra en samlet helhetsvurdering fremstår som ”klart urimelig eller urettferdig”. I motsetning til Aust-Agder tingrett kom Oslo tingrett til at det foreligger strid med grunnloven § 97. Retten la særlig vekt på at overgangsreglene pålegger rederiselskapene skatteplikt på et tidspunkt som etter tidligere skattelov ikke hadde utløst beskatning. Retten viste også til skattyternes rett til forutberegnlighet, formålet med den gamle ordningen og tidsperspektivet knyttet til tilbakevirkningen. Tingretten påpekte videre at det er domstolens oppgave å håndheve loven, herunder Grunnloven. Stortingets egen vurdering av grunnlovsspørsmålet ikke kan være avgjørende.

Oslo tingretts konklusjon er således at de vedtatte overgangsreglene er grunnlovsstridige. Retten avviste imidlertid ikke prinsipielt at all overgangsbeskatning er i strid med Grunnloven. Etter rettens vurdering ville det ikke oppstått grunnlovsstrid dersom to tredjedeler av skatteforpliktelsene fra den gamle ordningen ble tatt opp til beskatning med 5 % (i stedet for 28 %), selv om beskatning ble gjennomført umiddelbart ved overgangen til den nye ordningen. Dette bygger på en vurdering om at de latente skatteforpliktelsene under den gamle ordningen reelt sett kunne verdsettes til 5 % av de ubeskattede midlene, såfremt den gamle ordningen hadde blitt videreført.

Veien videre

Det må antas at begge tingrettsavgjørelsene vil bli anket, og at grunnlovsspørsmålet får sin endelige avgjørelse i Høyesterett. Dersom tingrettsdommene blir sluppet inn for Høyesterett gjennom direkte anke, vil en høyesterettsavgjørelse kunne foreligge allerede i begynnelsen av 2010.