Nyhetsbrev nr 5/2009 - Skatt

Publisert: 2009-10-13 19:12

FORESLÅTTE SKATTEENDRINGER I STATSBUDSJETTET FOR 2010

Regjeringen la i dag, 13. oktober, frem sitt forslag til statsbudsjett for 2010.

Som ventet inneholder budsjettet få betydningsfulle forslag til endringer i næringsbeskatningen, men det foreslås blant annet endringer når det gjelder formuesverdsetting av bolig og av ikke-utleid næringseiendom. I tillegg foreslår Finansdepartementet å følge opp flere av forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget som fremla sin utredning tidligere i år.

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av de viktigste endringsforslagene.

 

1       Endringer vedrørende fast eiendom

I statsbudsjettet foreslås det nye regler for fastsettelse av bolig og ikke-utleid næringseiendom.

 

1.1       Formuesverdsettelse av bolig

Det foreslås innført nye regler om verdsettelse av bolig for formuesskatteformål. Det nye systemet bygger på at verdsettelsen skal skje etter en andel av en sjablongberegnet omsetningsverdi fastsatt på bakgrunn av boligtype, størrelse på boligen, byggeår og geografisk beliggenhet. Verdien skal fastsettes av Skatteetaten på bakgrunn av opplysninger i det sentrale eiendomsregisteret for Skatteetaten (SERG) og andre eiendomsregistre, men må utfylles med enkelte opplysninger fra skattyteren selv.

Systemet skal ikke gjelde for fritidseiendommer, næringseiendom, våningshus på gårdsbruk eller fast eiendom i utlandet. Som det fremgår av punkt 5 nedenfor er det foreslått en vesentlig økning av bunnfradraget ved beregning av formuesskatt.

For boligtype legges det opp til å skille mellom enebolig (bygning regnet for én husholdning), småhus (tomannsboliger og rekkehus, samt enebolig i rekke) og blokkleilighet (bygning med minst to etasjer, minst tre boenheter og ofte felles inngang). Videre bygger systemet på at det skal skilles mellom såkalt primærbolig (den bolig der skattyteren har sin folkeregistrerte adresse) og sekundærbolig (all annen boligeiendom). Primærbolig skal verdsettes til 25 % av den sjablongfastsatte omsetningsverdien, mens den tilsvarende prosenten for sekundærbolig skal være 40 %. Den såkalte sikkerhetsventilen, som innebærer at bolig ikke skal verdsettes høyere enn 30 % av faktisk omsetningsverdi, videreføres, men slik at maksimalgrensen for sekundærbolig settes til 60 %. Faktisk omsetningsverdi skal som i dag kunne dokumenteres f.eks. ved takst.

For boligens størrelse foreslås det å benytte P-ROM (primærrom) som arealmål. Frem til 1. januar 2008 var BOA (boligareal) den mest brukte arealmålingen ved salg av bolig. Det vil i en overgangsfase bli akseptert at det innrapporteres areal i BOA i stedet for P-ROM. Ofte vil imidlertid P-ROM være noe mindre enn BOA, og skattyter vil således kunne ha en interesse av å innrapportere P-ROM. Arealsystemet skal bygge på at de første kvadratmetrene i en bolig verdsettes høyere enn de siste.

Fastsettelse av boligens byggeår skal skje ved en inndeling i fire aldersgrupper: Boliger inntil 10 år gamle, fra 10-19 år gamle, fra 20-34 år gamle og boliger eldre enn 34 år. Byggeåret skal være det året boligen ble ferdigstilt.

Endelig bygger systemet på at det skal skilles etter geografisk beliggenhet. Utgangspunktet er at hver kommune skal være en egen sone. I enkelte bykommuner legges det opp til en ytterligere oppdeling i soner for å ta hensyn til prisforskjeller. I Oslo vil antakelig de enkelte bydelene bli egne soner. I andre kommuner vil antallet omsatte boliger kunne være for lite til å fastsette en sjablong. I slike tilfeller kan flere kommuner slås sammen til én sone.

Det foreslås at det nye verdsettelsessystemet også skal gjelder for verdsettelse av bolig i boligselskaper (borettslag og boligaksjeselskap).

Systemet skal som nevnt ikke gjelde for fritidseiendom. For slike eiendommer skal dagens ligningsverdi i stedet økes med 10 %. Det nye er at det ikke er bruken som skal avgjøre om eiendommen er fritidseiendom, men derimot særtrekk ved eiendommen. Fritidseiendommer skal være typiske hytter, sommerhus og leilighetskomplekser bygget utelukkende for fritidsformål. Helårsbolig som benyttes som fritidsbolig vil i utgangspunktet omfattes av de nye verdsettelsesreglene (som sekundærbolig).

Etter skattebegrensningsregelen som gjelder for enkelte skattytere gis det i dag et inntektstillegg i alminnelig inntekt på 1,5 % av boligformue over 200 000 kroner. Det foreslås at det ikke skal gis slikt tillegg for primærbolig.

 

1.2       Formuesverdsettelse av ikke-utleid næringseiendom

Det foreslås innført nye regler for verdsettelse av ikke-utleid næringseiendom etter en sjablongmetode.

For utleid næringseiendom ble det vedtatt nye regler med virkning f.o.m. inntektsåret 2009 og departementet foreslår ingen endringer i disse reglene. De nye sjablongreglene er ment å gi vesentlig bedre sammenheng mellom ligningsverdi og markedsverdi enn i dag, og forslaget skal medføre at formuesverdi på ikke-utleid næringseiendom i større grad skal tilsvare formuesverdi på næringseiendom som leies ut.

Departementet foreslår at skattemyndighetene basert på det datagrunnlaget som mottas gjennom innrapportering og beregning av utleid næringseiendom, skal fastsette en kvadratmetersats basert på informasjon om faktiske utleieinntekter, eiendomstype, areal og beliggenhet. Skattedirektoratet skal utarbeide kvadratmetersatser som skal differensieres basert på beliggenhet og eiendomstype (eiendomskategori), og det tas sikte på å utarbeide et grovmasket system som skal ta høyde for årlige variasjoner i utleieverdiene innen hver eiendomskategori. Eiendomskategoriene skal i utgangspunktet ligge fast, men det kan tenkes endringer.

Arealet for den aktuelle næringseiendom skal multipliseres med en differensiert kvadratmetersats etter eiendomstype, og formuesverdien skal settes lik 40 % av beregningsgrunnlaget. I likhet med utleid næringseiendom innføres det en sikkerhetsventil, slik at fastsatt formuesverdi maksimalt kan utgjøre 60 % av eiendommens omsetningsverdi.

For å skaffe tilstrekkelig informasjon om areal, beliggenhet m.v. knyttet til ikke-utleid eiendom foreslås det at innrapportering av opplysninger skal skje på eget skjema fastsatt av skattemyndighetene.

Sjablongmetoden skal komme til anvendelse på næringseiendom som etter sin art faller inn under virkeområdet for metoden for verdsettelse av utleid næringseiendom. Det vil si at alle typer næringseiendom, herunder kontorlokaler, fabrikker, tomter, parkeringshus, butikker, verksteder m.v. vil omfattes. Bolighus, fritidseiendom og jordbrukseiendom, skog og kraftanlegg faller utenfor virkeområdet.

De nye reglene foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2010. Forskrift med regler for fastsettelse av kvadratmetersatser og eiendomskategorier skal sendes på høring i løpet av våren 2010. Det foreslås at Skattedirektoratet skal fastsette kvadratmetersatsene for hver eiendomskategori for det aktuelle inntektsåret etter den fastsatte metode som skal gis i forskriften.

 

1.3       Endring av reglene om beskatning av andelshavere i nye selskaper

I statsbudsjettet vises det til at det ikke lenger er vanlig for boligbyggeselskap å bygge boliger i egen regi. For at andelshavere i boligselskap skattemessig skal likestilles med selveiere foreslås det å oppheve skattelovens særregel om fordeling av inntekter mv. for slike andelshavere.  

Opphevelsen vil innebære at det ikke lenger stilles krav til at minst halvparten av boenhetene må være ferdigstilt per 1. januar i ligningsåret før en andelshaver blir tilordnet boligselskapets inntekter og formue. En konsekvens er at gjeldsrenter ikke lenger skal akkumuleres, men kan fradragsføres fra det år den enkelte har overtatt sin andelsleilighet. Videre vil endringen medføre at andelseieren fra overtakelsestidspunktet kan føre opp ligningsverdien på boligen som formue og ha rett til fullt gjeldsfradrag.

Det vil bli vurdert om det er nødvendig med overgangsregler for oppgjør knyttet til akkumulerte inntekter etter gjeldende regler. Det foreslås at departementet gis hjemmel til å vedta overgangsregler i forskrift.  Det foreslås ikrafttredelse fra det tidspunktet departementet bestemmer, men siktemålet er at ikrafttredelse skal skje fra og med inntektsåret 2010.

 

2       Rederiskatteordningen – gevinst og tap på valutasikringskontrakter

Selskaper innenfor rederiskatteordningen opererer i et internasjonalt marked og kan ha inntekter og kostnader i forskjellig valuta. For å sikre seg mot kursendringer kan selskapene inngå valutasikringskontrakter. I dagens rederiskatteordning inngår gevinster og tap på slike valutasikringskontrakter i selskapenes ordinært beskattede finansinntekter (dvs. 28 % skatt).

I proposisjonen fremhever departementet at valutasikringskontrakter vanligvis vil ha nær tilknytning til selskapenes skattefrie skipsfartsvirksomhet. Det foreslås derfor en endring av reglene som medfører at gevinster og tap på valutasikringskontrakter skal fordeles mellom selskapenes skattefrie skipsfartsvirksomhet og skattepliktige finansinntekter. Fordelingen skal skje etter en nøkkel som i stor grad tilsvarer den som i dag gjelder for gevinster og tap som følge av kurssvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta, samt renteutgifter. Regelendringen vil innebære at kun den andelen av gevinsten eller tapet som svarer til forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital skal være skattepliktig eller fradragsberettiget.

Formålet med regelendringen er å øke fleksibiliteten for rederiene med hensyn til å sikre seg mot valutasvingninger. Lovendringen foreslås å tre i kraft for valutasikringskontrakter som inngås fra og med 1. januar 2010.

 

3       Oppfølging av skatteunndragelsesutvalgets utredning

Regjeringen oppnevnte i 2007 et Skatteunndragelsesutvalg som avga sin utredning NOU 2009:4 ”Tiltak mot skatteunndragelser” den 24. februar 2009. Utredningen har vært på ordinær høring, og Finansdepartementet foreslår å gå videre med flere av utvalgets forslag. Det varsles samtidig at de av utvalgets forslag som ikke fremmes i denne proposisjonen vil bli vurdert senere.

3.1       Forslag om å nekte fradrag etter skatteloven og merverdiavgiftsloven for kostnader over 10 000 kroner som ikke betales via bank

Det foreslås at rett til fradrag etter skatteloven og rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven avskjæres dersom transaksjoner over 10 000 kroner ikke betales via bank eller via foretak som etter finansieringsvirksomhetsloven har rett til å drive betalingsformidling.

Ettersom det er et krav til identifikasjon av betaler og betalingsmottaker vil ikke alle betalingsmåter hvor en bank er involvert som part i betalingsoppdrag anses å oppfylle vilkåret, og departementet vil i forskrift kunne gi nærmere regler om hvilke betalingsformer som vil oppfylle vilkåret om ”betaling via bank”.

Forslaget er ikke ment å begrense fradragsretten når mellomværende gjøres opp ved motregning.

For å gi næringslivet og andre berørte tid til å tilpasse seg den nye ordningen foreslås regelen å tre i kraft fra 1. januar 2011.

 

3.2       Forslag om medansvar for kjøper av tjenester i privatmarkedet når kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og kjøperen ikke har betalt via bank

Dersom en kjøper av tjenester ikke betaler via bank, og kjøpesummen overstiger 10 000 kroner, foreslås det at kjøperen kan gjøres medansvarlig for skatt og merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt. Ansvaret kan også gjøres gjeldende ved kjøp av varer sammen med tjenester, men ikke ved rene varekjøp.

Forslaget innebærer at privatpersoner på visse vilkår kan bli holdt ansvarlig for tjenesteyterens skatte- og avgiftsunndragelser, uavhengig av om kjøperen visste eller burde visst om forholdet.

Den nærmere reguleringen vil bli fastsatt i forskrift, og det foreslås at de nye reglene først trer i kraft 1. januar 2011.

 

3.3       Andre forslag

Finansdepartementet foreslår følgende endringer som følge av Skatteunndragelsesutvalgets rapport:

• Tollmyndighetene får adgang til å ilegge et overtredelsesgebyr ved brudd på plikten til å deklarere valuta og andre betalingsmidler over 25 000 kroner. Gebyret ved overtredelse kan ilegges med inntil 30 % av det ikke deklarerte beløpet.
• Økokrims adgang til å videreformidle opplysninger mottatt gjennom hvitvaskingsmeldinger til Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten utvides
• Aktsomhets- og lojalitetsplikten som i dag følger av lignings- og rettspraksis lovfestes i ligningsloven. En tilsvarende bestemmelse tas inn i regelverket om fastsetting av toll og avgift.
• Det lovfestes at toårsfristen for endring av ligning ikke gjelder ved unnlatelse av å opplyse om feil ved ligningen eller skatteoppgjøret.

 

4       Oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværende med offentlige eiere

Med virkning fra 1. januar 2008 ble det innført omfattende oppgave- og dokumentasjonsplikt for kontrollerte transaksjoner mellom privateide selskaper og innretninger. Det foreslås nå at disse reglene skal utvides til også å omfatte selskaper og innretninger som er part i transaksjoner eller har mellomværende med fylkeskommune eller kommune som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer selskapet eller innretningen med 50 % eller mer. Det presiseres at oppgave- og dokumentasjonsplikten kun skal pålegges den som er part i transaksjonen eller mellomværendet, og at fylkeskommunen og kommunen selv skal være unntatt fra pliktene. Ved beregning av eierskap og kontroll anvendes de samme regler som gjelder for privateide selskaper.

Departementet er kommet til at behovet for kontroll ikke gjør seg gjeldende i like stor grad for transaksjoner mellom staten og statlig eide foretak, og foreslår at utvidelsen skal begrenses til private enheter som eies av fylkeskommune eller kommune.

Det foreslås at reglene trer i kraft straks slik at oppgaveplikten skal gjelde fra og med inntektsåret 2009, mens dokumentasjonsplikten skal gjelde fra og med inntektsåret 2010.

 

5       Andre skatteendringer

5.1       Næringsbeskatning

• Det foreslås unntak fra arbeidsgiveravgift på ytelser til utenlandske ansatte for arbeid på utenlandske skip i tilknytning til petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann. Dette vil blant annet gjelde for utenlandske ansatte som arbeider på spesialskip, som forsyningsskip, dykkerskip, kranfartøy og fartøy for seismologiske undersøkelser.
  
• I 2006 ble det vedtatt å gjeninnføre ordningen med fradrag for avsetning til felleseid andelskapital for visse samvirkeforetak. Formålet med endringen var å gi samvirkeforetakene bedre rammebetingelser for egenkapital. Ikrafttredelsen ble imidlertid utsatt i påvente av godkjennelse fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA). ESA fattet 23. juli 2009 vedtak om at fradragsordningen ikke er i samsvar med statsstøtteregelverket etter EØS-avtalen. Regjeringen besluttet å ikke bringe saken inn for EFTA-domstolen, men den vil avvente pågående prosesser i EF-domstolen og EU-kommisjonen som gjelder samvirkeforetak i Italia. Av den grunn foreslås det ikke å oppheve bestemmelsen om avsetning til felleseid andelskapital.

 

5.2       Personbeskatning

• Fradraget for betalt fagforeningskontingent, samt aktive yrkesutøveres fradrag for kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner, foreslås økt med 60 kroner til 3 660 kroner.
  
• For å sørge for lik behandling av pensjonsavtaler etter någjeldende lov om individuelle pensjonsordninger (IPS) og tidligere ordning med individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) foreslås det at også engangsutbetalinger under IPS-avtaler skal beskattes som personinntekt. Endringen innebærer at både løpende ytelser og engangsutbetalinger under slike avtaler regnes som personinntekt. Utdelingene ilegges trygdeavgift med lav sats (3 %), og anses ikke som pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven.
  
• Innslagspunktet for toppskatt justeres med anslått lønnsvekst fra 441 000 kroner til 456 400 kroner i trinn 1 og fra 716 600 kroner til 741 700 kroner i trinn 2. Satsene holdes uendret på 9 % i trinn 1 og 12 % i trinn 2.
  
• Øvre grense for minstefradraget i lønnsinntekt økes fra 70 350 kroner til 72 800 kroner. For pensjonsinntekter økes minstefradraget fra 58 900 kroner til 60 950 kroner.
  
• Personfradraget øker fra 40 800 kroner til 42 210 kroner i klasse 1 og fra 81 600 kroner til 84 420 kroner i klasse 2. 
  
• Det maksimale fraraget for innbetalt fagforeningskontingent økes fra 3 600 kroner til 3 660 kroner.
  
• Det foretas avvikling av ordningen med at arbeidstaker skattefritt kan finansiere egen PC ved trekk i bruttolønnen. Det foreslås ikke endringer i skattefritaket for bruk av utstyr finansiert av arbeidsgiver.
  
• Det foreslås en betydelig økning i innslagpunktet for kommunal og statlig formuesskatt. Mens innslagspunktet er 470 000 kroner for inneværende år, innebærer forslaget at det vil bli 700 000 kroner for 2010.

 

6       Endringer vedrørende merverdiavgift

• Regjeringen foreslår at det legges opp til en mer begrenset omlegging av Kulturmomsutvalgets utredning om utvidet avgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet ved at adgang til konserter, musikkfestivaler, annen scenekunst og deler av idretten fortsatt skal være unntatt fra avgiftsplikt. Det legges opp til at det innføres avgiftsplikt på inngangspenger til utstillinger i museer og gallerier samt adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentra. Videre foreslås det at den mest profesjonelle delen av idretten blir omfattet av merverdiavgiftsutvidelsen. Dette vil bl.a. gjelde aktører som driver treningssentre og golfanlegg samt de deler av idretten som har stor publikumstilstrømning og store billettinntekter. For at berørte aktører skal få muligheter til å komme med innspill i det pågående arbeidet, legges det opp til en ny høringsrunde i saken.  Regjeringen tar sikte på å legge fram et lovforslag i tilstrekkelig tid, slik at Stortinget kan treffe lovvedtak med ikrafttredelse fra 1. juli 2010.
• Regjeringen foreslår å bevilge 200 millioner kroner til en ny kompensasjonsordning for merverdiavgift for frivillige organisasjoner. Det foreslås at ordningen trer i kraft fra 1. januar 2010.