Det nærmer seg slutten av året. I dette nyhetsbrevet pekes kort på noen skattemessige forhold som det kan være greit å huske på i denne forbindelse.
Mot slutten av året kan det være verdt å vurdere tidspunktet for realisasjon av eiendeler, typisk aksjer. Salg før eller etter nyttår avgjør om gevinsten eller tapet kommer på årets eller neste års selvangivelse. Tap bør om mulig realiseres før nyttår, mens gevinster helst bør realiseres over nyttår. For salg gjelder det imidlertid å huske på at det må være reelle salg – skattemyndighetene kan nekte tapsfradrag dersom du også kjøper det samme objektet (f.eks. de samme aksjene) i nær sammenheng med salget.
Når det gjelder driftsmidler, må man også huske på at det er eieren ved årets utgang som har rett til skattemessige avskrivninger. Ved å ta levering av driftsmiddelet før årsskiftet får man rett til fradrag for fulle avskrivninger allerede i år, selv om man bare har vært eier en kort periode mot slutten av året. Tilsvarende oppnås et års ekstra avskrivninger ved å beholde driftsmiddelet over årsskiftet før det selges.
Alle former for fast eiendom nyter fremdeles godt av en lav formuesverdsettelse. Selv om regjeringen har strammet inn verdsettelsen av fast eiendom de siste årene, er det fremdeles mye å hente. For næringseiendom gjelder det generelt at formuesverdien ikke skal overstige 60 % av markedsverdien, mens den i praksis ofte er langt lavere. For bolig- og fritidseiendom er grensen maksimalt 30 %, men også her er ligningsverdien normalt langt lavere. Selv om det neppe vil overraske noen om regjeringen øker ligningsverdiene på fast eiendom ytterligere de nærmeste årene, er det grunn til å tro at fast eiendom fortsatt vil nyte godt av gunstige formuesverdier. Ikke minst gjelder dette for egen bolig. Så hvis du vil slanke formuen, er fast eiendom absolutt et alternativ. Det begynner imidlertid å haste – skal man få glede av den lave verdien i 2009 må man sørge for at man ikke bare har kjøpt, men også overtatt eiendommen før nyttår.
Formuesverdien av unoterte aksjer skal som hovedregel bestemmes av verdien av eiendelene i selskapet ved inngangen til det aktuelle året. Det likevel er verdiene ved årets utgang som skal legges til grunn dersom det i løpet av året er foretatt kapitalendringer i selskapet med inn- eller utbetalinger. Således kan det lønne seg å foreta en kapitalforhøyelse før utgangen av 2009, dersom verdiene i selskapet har sunket siden begynnelsen av året. Har verdiene derimot steget i løpet av inntektsåret, bør man unngå en slik kapitalendring i 2009.
Et annet kontrollpunkt er at det bør unngås at selskapet har negativ formuesverdi ved årsskiftet, dvs. at gjelden overstiger formuesverdien av eiendelene i selskapet. Bakgrunnen er at det ikke er adgang til å avregne negativ formuesverdi av aksjer i et selskap mot positiv formuesverdi av andre aksjer/formuesobjekter.
Selskaper bør passe på slik at det ikke betales unødvendig skatt etter den såkalte treprosentregelen. Dette er en regel som har virket i om lag ett år, og som innebærer at tre prosent av aksjeinntekter som omfattes av fritaksmetoden likevel tas opp til beskatning. Men treprosentregelen rammer ikke konsernbidrag. For inntektsoverføringer mellom selskap i samme skattekonsern kan treprosentbeskatning derfor unngås ved å gi overføringen form av konsernbidrag i stedet for utbytte. Dette gjelder uavhengig av om konsernbidraget gis med eller uten skatteeffekt.
Et annet viktig forhold ved treprosentregelen er at aksjetap bare kan føres til fradrag i aksjeutbytte eller -gevinst som er innvunnet samme inntektsår. Selskaper bør derfor tilstrebe at aksjetap og aksjeinntekter kommer i samme år – i motsatt fall bortfaller tapet.
Skattemyndighetene besluttet tidligere i år å gå bort fra praksisen med såkalt ”tvangslønn”. Aksjonærer og deltakere som arbeider i eget selskap står derfor nå fritt til å unnlate å ta ut markedsmessig lønn for arbeidsinnsatsen. Dette er ofte gunstig, fordi uttak av lønn medfører en betydelig skatte- og avgiftslekkasje, samtidig som det kan tappe selskapet for midler som trengs i virksomheten. Det kan likevel være fordelaktig å opprettholde et visst lønnsuttak. Årlig lønn opp til 6 ganger grunnbeløpet (ca. 440 000 kroner) gir full opptjening av pensjonspoeng, samtidig som lønn av et slikt omfang ikke rammes av toppskatten.
Gjennom de siste årene er det i flere sammenhenger blitt foretatt beskatning i strid med EØS-avtalen. Når slik ulovlig beskatning avdekkes, er det viktig at den som har blitt rammet krever endring av ligning. Dersom dette drøyes for lenge, kan man miste retten til å få den ulovlige skatten tilbake. Finansdepartementet har lagt til grunn at det i slike saker må kravet fremsettes innen tre år regnet fra utgangen av det aktuelle inntektsåret. Hvis dette er riktig, innebærer det at krav om endring av ligning for inntektsåret 2006 må fremsettes innen utgangen av 2009.
Et ferskt eksempel på EØS-stridig beskatning er at ligningsmyndighetene gjennom flere år har lagt til grunn at norske selskaper er skattepliktige for gevinst på andeler i aksjefond, dersom aksjefondet er hjemmehørende i en annen EØS-stat der fondet er fritatt fra beskatning. Tidligere i høst erkjente imidlertid Finansdepartementet at denne skattepraksisen er ulovlig. Et godt råd er derfor å sjekke om selskapene har blitt gjenstand for ulovlig beskatning av andeler i europeiske fond, og i tilfelle kreve endring av ligning så raskt som mulig og i alle fall innenfor treårsfristen.
Har det vært stor verdistigning i ditt private holdingsselskap i 2009? I så fall kan tiden være inne for å overdra hele eller deler av selskapet til barna. I 2009 ble det innført nye satser for arveavgiften som gjør at det kan overføres 470 000 kroner fra hver av foreldrene uten arveavgift. For beløp over dette vil det maksimalt være 10 % arveavgift ved overføring til egne barn. Grunnen til at det kan være spesielt gunstig å overføre aksjene før nyttår, er at arveavgiftsgrunnlaget da vil bestemmes ut fra verdiforholdene i selskapet pr. 1. januar 2009. Med tanke på den positive verdiutviklingen det har vært på mange aktiva i 2009, kan dette i mange tilfeller utgjøre betydelige arveavgiftsbesparelser.
Husk dessuten på det årlige fribeløpet på gaver i arveavgiften. Regelen er at gaver til en samlet årlig verdi av et halvt grunnbeløp i folketrygden (dvs. ca 35 000 kroner for inneværende år) ikke er avgiftspliktig. Men dette fritaket gjelder ikke gaver i form av aksjer og en del andre selskapsandeler.
Skal du på shopping i utlandet før jul, må du ikke glemme at det som hovedregel gjelder en grense på 6 000 kroner for å ta med varer toll- og avgiftsfritt til Norge. Dette gjelder selv om du ikke krever refusjon av utenlandsk avgift på varene. Utgangspunktet er at det skal svares importmerverdiavgift med 25 % på alle varer ut over beløpsgrensen på 6 000 kroner, men med visse unntak, hvorav bøker vel er det mest praktiske. Toll er bare aktuelt for næringsmidler og tekstiler. Avgiftsmyndighetene kan føre kontroll med utenlandshandelen din bl.a. ved at de har innsyn i transaksjoner/handler som registreres på kreditkortet.