Nyhetsbrev nr 3/2010 - Skatt

Publisert: 2010-02-12 20:19

SEIER FOR REDERISELSKAPENE I GRUNNLOVSSAKEN

Som BA-HR har redegjort for i tidligere nyhetsbrev, har flere rederiselskaper gått til sak mot staten med påstand om at beskatningen ved overgang fra gammel til ny rederiskatteordning er i strid med i Grunnloven § 97, som gir et forbud mot tilbakevirkende lover. Spørsmålet har vært til behandling i både Aust-Agder tingrett og i Oslo tingrett. Staten fikk medhold i Aust-Agder, mens rederiselskapet vant frem for Oslo tingrett. Begge saker ble anket direkte inn for Høyesterett, og ble forent til felles behandling. Høyesterett har i dag under dissens 6-5 konkludert med at overgangsreglene er i strid med Grunnloven § 97.

Bakgrunn

Fra og med inntektsåret 2007 ble den særskilte skatteordningen for rederinæringen endret fra en ordning med utsatt beskatning til en ordning med endelig skattefrihet. Den gamle ordningen innebar at skipsfartsinntekter var fritatt for løpende beskatning, men kun i den grad overskuddet ble beholdt i selskapet. Under den gamle ordningen kunne således rederiselskapene selv velge om og eventuelt når inntektene skulle komme til beskatning. Etter lovendringen er rederiselskapene fritatt fra beskatning av nyopptjente inntekter, selv om inntekten deles ut til aksjonærene eller selskapet trer ut av ordningen.

Overgangsreglene som ble vedtatt ved innføringen av den nye ordningen, innebærer at inntekter opptjent i den gamle ordningen tas til beskatning selv om de beholdes i selskapet. Minst to tredjedeler av de ubeskattede inntektene fra den gamle ordningen skal inntektsføres over 10 år, mens inntil en tredjedel kan fritas fra beskatning dersom selskapet foretar kvalifiserende miljøinvesteringer.

Høyesteretts avgjørelse – overgangsbeskatningen er grunnlovsstridig

Høyesteretts avgjørelse er som nevnt truffet under dissens 6 mot 5. Flertallet, anført av førstvoterende dommer Utgård, konkluderer med at overgangsbeskatningen er grunnlovsstridig.

Overgangsreglene må etter flertallets syn anses å medføre tilbakevirkende beskatning fordi de rammer inntekter som ble tatt med inn i den gamle ordningen i 1996 og inntekter opptjent innenfor den gamle ordningen fra og med 1996. Flertallet viser til at selskapene i den gamle ordningen hadde en berettiget forventning om at beskatningen var avgjort, og at eventuelle nye regler på vanlig måte bare skulle kunne virke fremover. Overgangsreglene fratok imidlertid selskapene adgangen til selv å bestemme om og når skipsfartsinntektene opptjent i den gamle ordningen skal komme til beskatning, noe som medfører en ”monaleg auke” i den effektive skattebelastningen av disse inntektene.

Flertallet legger til grunn at den tilbakevirkende overgangsbeskatningen bare kan forsvares ut fra sterke samfunnsmessige hensyn, som altså anses å være den aktuelle vurderingsnormen etter Grunnloven § 97. Siden silke sterke samfunnsmessige hensyn ikke gjør seg gjeldende, medfører overgangsreglene en grunnlovsstridig tilbakevirkning.

Flertallet fant ikke å kunne legge særlig vekt på at de gamle inntektene var i behold i rederiene på overgangstidspunktet, og heller ikke at overgangsreglene ble vedtatt som en ”pakke” sammen med den nye ordningen som medfører skattefritak også ved uttak. Videre fremkommer det av dommen at Stortingets vurdering ikke kunne bli avgjørende, fordi saken i utgangspunktet ikke er tilstrekkelig tvilsom og fordi Stortinget hadde basert seg på en feilaktig rettslig vurderingsnorm.

Mindretallet konkluderer på sin side med at overgangsbeskatningen ikke strider mot Grunnloven § 97.  I motsetning til flertallet mener mindretallet at rederiselskapene ikke kunne ha en berettiget forventning om at de gamle inntektene skulle unntas fra beskatning ved overgangen til den nye ordningen, samtidig som overgangsbeskatningen må ses i sammenheng med skattefriheten i den nye ordningen (”pakkeløsning”). Sammenholdt med Stortingets inngående vurdering av grunnlovsspørsmålet mener mindretallet at overgangsbeskatningen ikke innebærer en ”klart urimelig eller urettferdig” tilbakevirkning, som etter mindretallets vurdering er den aktuelle vurderingsnormen. 

Virkningen av Høyesteretts avgjørelse – hva nå?

Høyesteretts dom går ut på at ligningen av selskapene som var part i saken oppheves, og må fastsettes på nytt.  Ligningslovens § 11-1 nr. 5 fastsetter:

Når domstolen finner at den skattepliktige bare skal betale en del av den ilignede skatten, og det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger til å fastslå det riktige skattebeløpet, skal den i domsslutningen angi hvordan ny ligning blir å utføre.   

Høyesterett har likevel uttrykkelig reservert seg mot å fastsette hvordan ny ligning skal foretas:

”Eg kan ikkje sjå at det er grunnlag for å gi tilvising på kva ny likning må gå ut på … for at ny likning ikkje skal vere i motstrid til Grunnlova § 97.”

Høyesterett har altså funnet spørsmålet om hvordan ny ligning skal foretas, såpass vanskelig at man har fraveket ligningslovens § 11-1 nr. 5.   Utgangspunktet for den nye ligningen må være at overgangsreglene tilsidesettes ved den nye ligningen (bare) i den grad det er nødvendig for å eliminere grunnlovsstriden. Dette innebærer at ilignet overgangsskatt for 2007 og 2008 må refunderes til rederiselskapene (med renter). Det er imidlertid tilrådelig for selskapene å ta i betraktning at gevinsten beregnet på overgangstidspunktet fremdeles kan bli ansett å være skattepliktig når den blir gjenstand for uttak, slik den var under den eldre lovgivningen. 

I praksis må Finansdepartementet involvere seg enten med direktiv vedr. den nye ligningen og/eller med forslag til ny og grunnlovsmessig lovgivning som avklarer hvordan ligningen av de berørte selskapene skal foretas.

Avgjørelsen vil i praksis medføre at også andre selskaper som er rammet av overgangsreglene og som har påklaget ligningen, vil få fastsatt ny ligning. Riktignok uttaler Høyesteretts flertall at grunnlovsvurderingen som utgangspunkt må gjøres ”konkret for dei som er partar i saka”. Men i fortsettelsen vises det til at sakens parter oppfattes å være representative for den gruppen av rederier som overgangsreglene har størst konsekvenser for. Det er derfor usannsynlig at ligningsmyndighetene vil holde fast ved overgangsskatteplikten i de berostilte klagesakene. Det må således antas at de selskaper som har påklaget sin ligning, vil bli omfattet av den ligningsinstruks og/eller lovgivning som nå må ventes å komme.

Etter vår vurdering taler sterke hensyn for at også rederiselskaper som ikke har påklaget overgangsbeskatningen, får endret sin ligning.