Nytt i Selskapsretten - nr 1/2010

Publisert: 2010-03-09 10:37

Nytt i selskapsretten

Advokatfirmaet BA-HR har med dette gleden av å sende ut første nummer av ”Nytt i Selskapsretten”. Dette er et nytt tiltak fra vår side. Vi tar sikte på å sende meldingsbladet ut med ujevne mellomrom, men vår ambisjon er 2-3 nummer i året.

Selskapsretten har alltid vært et sentralt rettsområde for BA-HR. Nytt i selskapsretten er et ledd i vår fortsatte satsing på dette rettsområdet.

Vi håper at nyhetsbladet vil falle i smak. Vi mottar gjerne spørsmål og merknader til artiklene.

Henvendelser kan rettes til Gudmund Knudsen (gkn@bahr.no), Asle Aarbakke (aaa@bahr.no) og Erik Langseth (ela@bahr.no), som alle tilhører BA-HRs selskapsrettsgruppe.

Nye regler om avholdelse av generalforsamling mv.

1 Innledning

Reglene om avholdelse av generalforsamling mv. i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper ble endret ved lov 19. juni 2009 nr. 77. Endringene trådte i kraft 3. august 2009. Ordinære generalforsamlinger som avholdes våren 2010, må dermed gjennomføres i samsvar med de nye reglene.

Endringene er mest omfattende for noterte allmennaksjeselskaper. Dette har sammenheng med at endringene for en stor del har bakgrunn i EUs såkalte aksjonærrettighetsdirektiv (direktiv 2007/36/EF) som bare gjelder noterte selskaper. Flere endringer er imidlertid gjennomført også for unoterte allmennaksjeselskaper og ordinære aksjeselskaper.

En del av de nye reglene følger direkte av loven og er dermed bindende for alle selskaper. Flere av endringene består imidlertid i at selskaper har fått mulighet til å vedtektsfeste ulike former for avvik fra lovens normalregler. Dette er et tilbud som hvert enkelt selskap må ta stilling til om det ønsker å benytte seg av.

En kortfattet oversikt over endringer som antas å ha en viss praktisk interesse, er inntatt under punkt 2 nedenfor. Punktene 3 flg. inneholder en noe fyldigere omtale av utvalgte endringer. Siktemålet er ikke å gi noen fullstendig presentasjon av de nye reglene.

2 Oversikt over endringene

• Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper kan vedtektsfeste at årsregnskaper, fusjonsplaner og alle andre dokumenter som skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen, kan gjøres tilgjengelig på internett og ikke sendes til hver aksjeeier, jf. § 5-11 a i begge aksjelovene. Se nærmere punkt 3 nedenfor.
  
• Allmennaksjeselskaper (men ikke aksjeselskaper) kan vedtektsfeste at bare de som er innført i aksjeeierregisteret som aksjeeiere på den femte virkedagen før generalforsamlingen (registreringsdatoen), har rett til å delta og stemme på generalforsamlingen, jf. allmennaksjeloven § 4-2 tredje ledd. Se nærmere punkt 4 nedenfor.
  
• Styret i allmennaksjeselskaper (men ikke aksjeselskaper) kan med mindre noe annet følger av selskapets vedtekter, tillate elektronisk deltakelse på generalforsamlingen, herunder at aksjeeierne kan stemme elektronisk, se allmennaksjeloven § 5-8 a. Se nærmere punkt 5 nedenfor.
  
• Det kan fastsettes i vedtektene til allmennaksjeselskaper (men ikke aksjeselskaper) at aksjeeierne skal kunne avgi sin stemme skriftlig, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon, i en periode før generalforsamlingen, se allmennaksjeloven § 5-8 b. Se nærmere punkt 6 nedenfor.
  
• Fristen for innkalling til generalforsamling i noterte selskaper er 21 dager med en mulighet for generalforsamlingen til å vedta at innkallingsfristen til ekstraordinære generalforsamlinger kan være 14 dager, se allmennaksjeloven § 5-11 b nr. 1.
  
• Det er innført nye regler om innkalling til generalforsamling i allmennaksjeselskaper generelt, jf. allmennaksjeloven § 5-10, og noterte selskaper spesielt, jf. § 5-11 b og verdipapirhandelloven § 5-9 annet og tredje ledd og ny forskrift (FOR-2009-07-06-983). Om innkalling til generalforsamling i noterte selskaper, se nærmere punkt 7 nedenfor.
  
• En aksjeeier har rett til å kreve at generalforsamlingen behandler nye saker på dagsordenen, men må kreve det syv dager før fristen for innkalling til generalforsamlingen, jf. aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-11.
  
• Aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-16 oppstiller nye krav til protokollasjon av avstemningsresultater.
  

3 Adgang til å fastsette at dokumenter kan offentliggjøres på hjemmesiden i stedet for å sendes til aksjonærene

Både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper har nå fått mulighet til å fastsette i vedtektene at dokumenter som etter loven skal sendes til aksjonærene, i stedet kan gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmeside. Dette fremgår av en ny bestemmelse i aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-11 a.

Adgangen til å gjøre dokumenter tilgjengelige på hjemmesiden i stedet for å sende dem ut, gjelder bl.a. følgende dokumenter: årsregnskap og årsberetning mv., redegjørelse for avtale i medhold av aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-8, redegjørelse for tingsinnskudd ved kapitalforhøyelse, styrets forslag til kapitalforhøyelse eller kapitalnedsettelse, fusjons- og fisjonsplan og øvrig fusjons- eller fisjonsdokumentasjon, samt dokumentasjon i forbindelse med omdanningsvedtak.

Selve innkallingen til generalforsamlingen må som tidligere sendes skriftlig til alle aksjonærer med kjent adresse, jf. aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-10 første ledd. Betydningen av å ha en vedtektsbestemmelse som nevnt i § 5-11 a er at selskapet slipper å sende ut dokumenter som etter loven skal inntas i eller vedlegges innkallingen, eller som for øvrig skal sendes aksjonærene. Slike dokumenter kan i stedet gjøres tilgjengelige på selskapets hjemmeside, og innkallingen trenger da bare å opplyse hvor dokumentene er tilgjengelige, jf. aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-10 siste ledd. Aksjonærer som ønsker det, har uansett rett til å be om å få tilsendt dokumentene.

Adgangen til å unnlate utsendelse forutsetter hjemmel i vedtektene. Selskaper som ikke har vedtektsbestemmelse om unnlatt utsendelse av dokumenter, må fortsatt sende dokumentene til hver enkelt aksjonær.

4 Adgang til å fastsette ordning med registreringsdato

Allmennaksjeselskaper – men ikke aksjeselskaper – har fått mulighet til å fastsette i vedtektene at retten til å delta og stemme på generalforsamlingen bare kan utøves når et aksjeerverv er innført i aksjeeierregisteret den femte virkedagen før generalforsamlingen (registreringsdatoen), jf. allmennaksjeloven § 4-2 tredje ledd.

Lovens alminnelige ordning er at møte- og stemmerett kan utøves av den som ved åpningen av generalforsamlingen enten er registrert som eier i aksjeeierregisteret eller har meldt og godtgjort et aksjeerverv (uten å være registrert). Velger man å innføre en ordning med registreringsdato, betyr det at skjæringstidspunktet for utøvelse av møte- og stemmerett flyttes fem dager frem i tid og at godtgjørelsesalternativet fjernes.

Selskaper med vedtektsfestet registreringsdato må opplyse registreringsdatoen og betydningen av den i innkallingen til generalforsamlingen, jf. allmennaksjeloven § 5-10 fjerde ledd.

Selskaper med vedtektsfestet krav om forhåndspåmelding, jf. allmennaksjeloven § 5-3, kan opprettholde det selv om selskapet velger å innføre en ordning med registreringsdato.

5 Adgang til elektronisk deltakelse på generalforsamling

Etter en ny bestemmelse i allmennaksjeloven § 5-8 a kan styret i et allmennaksjeselskap beslutte at aksjonærene skal kunne delta på generalforsamlingen ved bruk av elektroniske hjelpemidler, herunder at de skal kunne utøve sine rettigheter som aksjonærer elektronisk. Styrets myndighet følger direkte av loven. Hjemmel i vedtektene er dermed ikke nødvendig. Men vedtektene kan fastsette nærmere krav til elektronisk deltakelse, og kan dessuten bestemme at det ikke skal være adgang til elektronisk deltakelse. Muligheten for elektronisk deltakelse på generalforsamlingen gjelder kun for allmennaksjeselskaper, ikke for ordinære aksjeselskaper.

Beslutning om å tillate elektronisk deltakelse på generalforsamlingen er betinget av at styret sørger for en forsvarlig avholdelse av generalforsamlingen og at det foreligger systemer som sikrer at lovens krav til generalforsamling er oppfylt – herunder systemer som sikrer kontroll med deltakelsen og stemmegivningen.

Dersom et selskap tillater elektronisk deltakelse på generalforsamlingen, skal fremgangsmåten angis i innkallingen, jf. allmennaksjeloven § 5-10 fjerde ledd.

6 Adgang til å tillate skriftlige forhåndsstemmer

Allmennaksjeselskaper – men ikke aksjeselskaper – har fått mulighet til å fastsette i vedtektene at aksjonærer skal kunne avgi stemme skriftlig – herunder ved elektronisk kommunikasjon – i en periode før generalforsamlingen, jf. allmennaksjeloven § 5-8 b.

En slik ordning vil gi aksjonærer mulighet til å avgi stemmer uten å være representert på generalforsamlingen. Det kan være tvilsomt hvor nyttig ordningen er ved siden av muligheten til å gi fullmakt med instruks til f.eks. styrets leder.

Dersom et selskap tillater skriftlige forhåndsstemmer, skal fremgangsmåten angis i innkallingen, jf. allmennaksjeloven § 5-10 fjerde ledd.

7 Nye regler om innkalling til generalforsamling i noterte allmennaksjeselskaper

Reglene om innkalling til generalforsamling er endret for både noterte og unoterte allmennaksjeselskaper. Under dette punktet omtales de nye reglene for noterte selskaper. Endringene for unoterte selskaper er mindre omfattende, og omtales ikke nærmere.

Reglene om innkalling til generalforsamling i noterte selskaper fremgår av allmennaksjeloven §§ 5-10 og 5-11 b (ny), verdipapirhandelloven §§ 5-9 og 6-17, samt forskrift 6 juli 2009 nr. 983 (heretter ”forskriften”) gitt i medhold av allmennaksjeloven § 5-11 b.

Flere av de reglene som nå er lovfestet med bakgrunn i aksjonærrettighetsdirektivet, var allerede foregrepet av Anbefaling om eierstyring og selskapsledelse. Det nye består for så vidt i at reglene er blitt rettslig bindende og ikke lenger bare har karakter av å være anbefalinger. Gjeldende Anbefaling om eierstyring og selskapsledelse 21. oktober 2009 er igjen tilpasset lovendringene.

Utsendelse og publisering av innkallingen
Innkalling til generalforsamling må sendes til alle aksjonærer med kjent adresse og dessuten publiseres på selskapets hjemmeside, jf. allmennaksjeloven § 5-10 første ledd og forskriften § 3 første ledd a.

Innkallingsfrist
Fristen for utsendelse og publisering er normalt 21 dager. Generalforsamlingen kan imidlertid bestemme at innkalling til ekstraordinær generalforsamling hvor aksjonærene har anledning til å delta elektronisk kan skje med to ukers frist, jf. allmennaksjeloven § 5-11 b nr. 1. To ukers frist gjelder også i tilfeller som nevnt i verdipapirhandelloven § 6-17 sjette ledd.

Krav til innkallingen
Innkallingen skal angi tid og sted for generalforsamlingen, samt i et forslag til dagsorden bestemt angi de saker som skal behandles. Eventuelle forslag til vedtektsendringer skal gjengis i innkallingen, som også skal opplyse hvem som skal åpne generalforsamlingen, jf. allmennaksjeloven § 5-10 tredje ledd.

I selskaper som tillater elektronisk deltakelse på generalforsamlingen, se punkt 5 foran, eller skriftlige forhåndsstemmer, se punkt 6 foran, skal innkallingen angi fremgangsmåten for dette, jf. allmennaksjeloven § 5-10 fjerde ledd og forskriften § 2 første ledd c.

I selskaper hvor det er fastsatt i vedtektene at dokumenter kan gjøres tilgjengelige på hjemmesiden i stedet for å sendes til aksjonærene, se punkt 3 foran, skal innkallingen opplyse hvor dokumentene er tilgjengelige, jf. allmennaksjeloven § 5-10 fjerde ledd.

I selskaper hvor det er vedtektsfestet en ordning med registreringsdato, se punkt 4 foran, skal innkallingen opplyse hva som er registreringsdatoen og betydningen av den, se allmennaksjeloven § 5-10 fjerde ledd.

Etter verdipapirhandelloven § 5-9 annet ledd skal innkallingen oppgi antallet aksjer og stemmerettigheter i selskapet, samt inneholde opplysning om aksjonærenes rettigheter.

Etter forskriften § 2 første ledd skal innkallingen inneholde en beskrivelse av fremgangsmåtene aksjonærene må følge for å delta og stemme på generalforsamlingen. Dette omfatter bl.a. opplysninger om:

” a) aksjeeiernes rettigheter etter allmennaksjeloven § 5-11, i den grad disse rettighetene kan utøves etter at innkallingen er sendt ut, og aksjeeiernes rettigheter etter allmennaksjeloven § 5-15 første ledd, samt fristene for å utøve disse rettighetene. Det er tilstrekkelig å opplyse om fristene for når disse rettighetene kan utøves, dersom innkallingen inneholder en henvisning til nærmere opplysninger om rettighetene på selskapets internettsider, 
b) fremgangsmåten for å avgi stemme ved fullmakt, særlig hvilke skjemaer som da skal benyttes, og under hvilke omstendigheter selskapet godtar elektroniske meldinger om valg av fullmektig innenfor rammen av allmennaksjeloven § 5-2 annet ledd, jf. § 18-5 annet ledd, 
c) fremgangsmåten for å avgi stemme elektronisk eller per brev etter allmennaksjeloven § 5-8a og § 5-8b hvis det er adgang til slik stemmegivning.” 

Innkallingen skal etter forskriften § 2 annet ledd inneholde opplysning om selskapets hjemmeside hvor informasjon og dokumentasjon i tilknytning til generalforsamlingen legges ut.

Innkallingen skal være vedlagt et fullmaktsskjema med mindre slikt skjema er tilgjengelig på selskapets hjemmeside og innkallingen opplyser om dette, jf. verdipapirhandelloven § 5-9 tredje ledd.

Opplysninger på selskapets hjemmeside
Senest fra den 21. dagen før generalforsamlingen (med mindre det unntaksvis gjelder kortere innkallingsfrist, jf. foran) og frem til og med dagen for generalforsamlingen skal nærmere angitte opplysninger holdes tilgjengelig på selskapets hjemmeside, jf. forskriften § 3. Kravet omfatter bl.a. selve innkallingen og dokumenter som skal legges frem på generalforsamlingen. I beslutningssaker skal forslag til beslutning publiseres på hjemmesiden, herunder forslag som fremsettes av aksjonærer i medhold av allmennaksjeloven § 5-11 før eller etter at innkallingen er sendt ut. I saker som ikke krever beslutning, skal i stedet en uttalelse fra styret publiseres. Videre skal skjemaer for fullmakt eller stemmegivning pr. brev være tilgjengelige med mindre slike skjemaer er sendt ut sammen med innkallingen eller det av tekniske årsaker er umulig å gjøre dem tilgjengelige elektronisk.

Styrets og revisors ansvar for melding om innbetalt aksjekapital

Et nystiftet aksjeselskap skal etter aksjeloven § 2-18 første ledd meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet. En tilsvarende tre måneders-frist gjelder etter aksjeloven § 10-9 første ledd ved kapitalforhøyelse. Tilsvarende regler gjelder for allmennaksjeselskaper, se allmennaksjeloven §§ 2-18 første ledd og 10-9 første ledd. Etter aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 2-18 andre ledd og 10-9 andre ledd er det et registreringsvilkår at aksjeinnskuddet er ytt fullt ut. Når aksjeinnskuddet skal ytes i kontanter, betyr dette i praksis at det legges fram kvittering for at pengene er kommet inn på selskapets konto. I meldingen til Foretaksregisteret skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddet. Dette skal bekreftes av revisor, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-18 andre ledd, jf. § 10-9 andre ledd.

Aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-19, jf. § 10-9 andre ledd, gjelder styremedlemmenes og revisors ansvar for det som i meldingen til Foretaksregisteret opplyses om innbetaling av aksjekapitalen. Etter bestemmelsen har styremedlemmene og revisor et personlig, solidarisk ansvar for det som måtte mangle av den aksjekapitalen som i meldingen til Foretaksregisteret er oppgitt og bekreftet innbetalt eller gjort opp på annen måte. Ansvar er ikke betinget av at styremedlemmene eller revisor har opptrådt uaktsomt, og det er heller ikke noe vilkår at kreditorene eller andre har lidt noe tap på grunn av den uriktige opplysningen om innbetalingen av aksjekapitalen.

Høyesterett har i de siste årene avsagt et par dommer som gjelder ansvaret etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-19, jf. § 10-9 andre ledd.

Dommen i Rt. 2007 side 220 gjelder en sak der det tegnede aksjeinnskuddet på 500.000 kroner i et nystiftet aksjeselskap ikke ble innbetalt til selskapet, men ble betalt direkte til et annet selskap som vederlag for verdier som det nystiftete selskapet hadde ervervet fra selskapet som mottok betalingen. Revisor, som hadde avgitt erklæring til Foretaksregisteret om at aksjekapitalen i det nystiftete selskapet var innbetalt kontant til dette selskapet, ble holdt ansvarlig overfor det nystiftede selskapets konkursbo for det manglende innbetalte beløpet. Dommen ble avsagt under dissens ettersom en dommer mente at kravet var foreldet.

Høyesteretts dom i Rt. 2009 side 1032 gjelder styremedlemmenes ansvar etter aksjeloven § 10-9 andre ledd, jf. § 2-19, for manglende innbetaling av innmeldt aksjeinnskudd ved kapitalforhøyelse. Saksforholdet var i korthet at Finance Credit Norge ASA (FCN) på generalforsamling i sitt heleide datterselskap Finance Credit AS (FC) 20. desember 1999 vedtok å utvide aksjekapitalen i FC fra opprinnelig 50.000 kroner til 5 mill. kroner. I denne sammenheng ble det den 17. januar 2000 overført 4.950.000 kroner fra FCN til FCs kassakredittkonto. Samme dag overførte FC 4.500.000 kroner fra den samme kassakredittkontoen til en konto som tilhørte morselskapet FCN. Spørsmålet for Høyesterett var om disse to disposisjonene måtte ses i sammenheng med den virkning at bare 450.000 kroner av aksjekapitalutvidelsen på 5 millioner kroner kunne ses på som ”innbetalt” til FC, slik at styremedlemmene heftet for resten av aksjeinnskuddet etter aksjeloven § 10-9 andre ledd, jf. § 2-19. Meldingen om kapitalforhøyelsen ble undertegnet av samtlige styremedlemmer i FC 18. februar 2000, bekreftet av revisor og deretter registrert i Foretaksregisteret 12. mai 2000. Etter at Finance Credit-systemet hadde brutt sammen høsten 2002, anla konkursboet i september 2005 sak mot styremedlemmene i FC med krav om erstatning, bl.a. basert på styremedlemmenes ansvar etter aksjeloven § 10-9 andre ledd, jf. § 2-19. Det ble inngått forlik med to av styremedlemmene, slik at det bare var ett av styremedlemmene som var part i saken for Høyesterett.

Høyesterett frifant styremedlemmet. Avgjørelsen ble truffet under dissens ettersom to av de fem høyesterettsdommerne mente at styremedlemmet var ansvarlig.

Flertallet representert ved førstvoterende tar i dommen utgangspunkt i at tredjemann ut fra det som er registrert i Foretaksregisteret, skal få informasjon om hvilken aksjekapital som er tegnet, og om den er innbetalt. Foretaksregisteret gir imidlertid ikke informasjon om selskapets egen bruk av aksjekapitalen etter at den er innbetalt. Det pekes i denne sammenheng på at loven i stor utstrekning tillater at det disponeres over innskuddet før det er sendt melding til Foretaksregisteret og meldingen er registrert. Vi minner i denne sammenheng om at ved en kapitalforhøyelse skal aksjeinnskudd i penger som hovedregel innbetales på egen konto som ikke kan disponeres av selskapet før aksjekapitalforhøyelsen er registrert, se aksjeloven og allmennaksjeloven § 10-13. I aksjeselskaper gjelder ikke regelen dersom det i generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelse er bestemt at aksjeinnskuddet skal betales direkte til selskapet, og at innskuddet kan disponeres av selskapet før kapitalforhøyelsen er registrert.

Innledningsvis peker også førstvoterende på at ansvaret er det samme for styremedlemmene og revisor. Når rekkevidden for styremedlemmenes objektive ansvar trekkes, må man derfor ha for øye at også revisor blir solidarisk ansvarlig. Førstvoterende peker videre på at ansvaret etter § 2-19 er forutsatt begrenset til faktiske forhold som det er lett å sjekke både for styremedlemmene og revisor. Hensynet til en forutsigbar og praktikabel ansvarsregel taler etter førstvoterendes syn mot at ansvaret etter § 2-19 skal bero på en nærmere og helt konkret vurdering av om situasjonen ligger slik an at et aksjeinnskudd som er stilt til selskapets rådighet, på grunn av mottransaksjoner eller annet likevel ikke er et reelt innskudd.

Mindretallet representert ved annenvoterende tar utgangspunkt i at styremedlemmenes og revisors bekreftelse er knyttet til oppfyllelsen av aksjetegnernes innskuddsplikt. Etter annenvoterendes syn krever loven at styremedlemmene og revisor skal være garantister for at aksjetegnernes innskuddsforpliktelse faktisk er oppfylt. Det som skal opplyses av styremedlemmene og bekreftes av revisor, er at tegnernes innskuddsforpliktelser i sin helhet faktisk er oppfylt. Ut fra sammenhengen mellom innbetalingen av 4.950.000 kroner og utbetalingen av 4.500.000 kroner var det etter annenvoterendes syn bare 450.000 kroner som var reelt innbetalt. For de øvrige 4.500.000 kroner måtte det legges til grunn at overføringen var pro forma. Av den vedtatte kapitalforhøyelsen var derfor ikke 4.500.000 kroner reelt innbetalt, og styremedlemmet var derfor i medhold av aksjeloven § 10-9, jf. § 2-19, objektivt ansvarlig for dette beløpet.

Kort oppsummert forutsetter dommen at styret og revisor hefter for at aksjeinnskuddet faktisk blir innbetalt til selskapet, men ikke for at innskuddet på grunn av senere disposisjoner faktisk blir stilt til selskapets rådighet slik at det kan gjøre nytte av det i sin virksomhet. Det at dommen ble avsagt under dissens, viser imidlertid at vi her er inne i en gråsone. Problemstillingen er særlig aktuell når selskaps- og personkonstellasjonene er tette, og der inn- og utbetalingene mellom selskapene faller sammen i tid på en måte som gjør det rimelig å spørre om selskapet ved aksjekapitalforhøyelsen virkelig blir tilført nye verdier.