Nyhetsbrev nr 4/2010 - Skatt

Publisert: 2010-03-05 14:42

REDERIBESKATNING – VARSLER OM ETTERBEREGNING AV KORREKSJONSSKATT

Som kjent kom Høyesterett i dom av 12. februar 2010 til at overgangsreglene til den nye tonnasjeskatteordningen medfører tilbakevirkende beskatning i strid med Grunnloven § 97. Sentralskattekontoret for storbedrifter (”SFS”) er nå i gang med å endre ligningene av rederiselskapene som har blitt overgangsbeskattet i strid med Grunnloven. Ved endringsligningene oppstår det spørsmål knyttet til anvendelsen av korreksjonsskattereglene. Varsler om etterberegning av korreksjonsskatt bør ikke uten videre aksepteres.

Bakgrunn

I 2007 ble tonnasjeskatteordningen endret fra en ordning med utsatt skatt til en ordning med endelig skattefrihet. Den gamle ordningen innebar at skipsfartsinntekter var fritatt for beskatning, men kun i den grad overskuddet ble beholdt i tonnasjebeskattet selskap. Under den gamle ordningen kunne således rederiselskapene selv velge om og eventuelt når inntektene skulle komme til beskatning. Etter lovendringen er rederiselskapene fritatt fra beskatning av nye inntekter, selv om inntekten deles ut til aksjonærene eller selskapet trer ut av ordningen.

Ved innføringen av den nye ordningen ble det vedtatt overgangsregler som innebærer at inntekter opptjent i den gamle ordningen tas til beskatning selv om de beholdes i selskapet. Det følger av de vedtatte overgangsreglene at minst to tredjedeler av de ubeskattede inntektene fra den gamle ordningen skal inntektsføres over 10 år, mens inntil en tredjedel kan fritas fra beskatning dersom selskapet foretar kvalifiserende miljøinvesteringer.  Overgangsreglene fastsetter også at gamle inntekter som ikke har blitt beskattet eller fritatt fra beskatning, skal beskattes dersom selskapet trer ut av ordningen eller korreksjonsbeskattes dersom inntektene tas ut av selskapet.  

Ved dom av 12. februar 2010 kom Høyesterett (plenumsavgjørelse) til at plikten til å inntektsføre fra oppgjørskonto medfører tilbakevirkende beskatning i strid med Grunnloven. Høyesterett ga ingen nærmere angivelse på hvordan ny ligning av rederiselskapene skal gjennomføres.

Ny behandling av 2007- og 2008-ligningene

Ligningsmyndighetene har opplyst at alle rederiselskapene som i 2007 og 2008 ble beskattet for inntektsføring fra oppgjørskonto, vil få tatt opp ligningen til ny behandling. Dette gjelder også for selskapene som ikke har tatt ut klage eller stevning med påstand om grunnlovsstrid. Det er prisverdig at SFS nå prioriterer å endre ligningene av selskapene som har blitt beskattet i strid med Grunnloven, slik at den ulovlige skatten kan refunderes så raskt som mulig.

Etter vår vurdering er det likevel overraskende at prosessen med endringsligning har blitt igangsatt uten at Finansdepartementet har fremmet forslag til nye og grunnlovsmessige overgangsregler, eller at ligningsetaten i det minste har offentliggjort nærmere retningslinjer for hvordan de nye ligningene skal gjennomføres. Så vidt oss bekjent, foreligger det ikke andre føringer fra ligningsmyndighetene enn at ”[n]y ligning vil skje på bakgrunn av Høyesteretts dom av 12. februar 2010.” Vi antar at dette innebærer at SFS – i alle fall som utgangspunkt – vil basere de nye ligningene på overgangsreglene slik de ble vedtatt i 2007, med unntak av bestemmelsene som pålegger årlig inntektsføring fra oppgjørskonto.

Unngå etterberegning av korreksjonsskatt

Av overgangsreglene følger at den del av den beregnede overgangsgevinsten som ikke er inntektsført eller ettergitt, skal utgjøre en midlertidig forskjell som skal beskattes etter korreksjonsskattereglene når den blir gjenstand for uttak. Både utbytte og konsernbidrag regnes som uttak i forhold til korreksjonsskattereglene. Formålet med korreksjonsskattereglene er å sikre at skattepliktige inntekter underlegges beskatning senest på uttakstidspunktet.   

En del av rederiselskapene som kom fra den gamle ordningen, har nå fått beskjed fra SFS om at det – foruten ”nulling” av skatt på inntektsføring fra oppgjørskontoen – er aktuelt å etterberegne korreksjonsskatt for inntektsårene 2007 og 2008. Dette gjelder selskap som i de angjeldende årene foretok uttak av inntekter som var overgangsbeskattet, og som det derfor ikke var grunnlag for å korreksjonsbeskatte da de ble tatt ut. Etter Høyesterettsdommen er det imidlertid klart at inntektene ikke var (lovlig) beskattet, og det er dette som er grunnlaget for at SFS nå varsler etterberegning av korreksjonsskatt.

Etter vår vurdering kan det reises spørsmål om etterberegning av korreksjonsskatt er grunnlovsmessig i de tilfeller uttaket medfører overføring til et annet tonnasjebeskattet selskap som kom fra den gamle ordningen. Inntektsoverføringer mellom tonnasjebeskattede selskaper kunne gjennomføres uten beskatning i den gamle ordningen. Dersom slike overføringer skal korreksjonsbeskattes i den nye ordningen, vil det klart redusere selskapenes fleksibilitet og mulighet til å velge når (og om) skatteplikt for de gamle inntektene skal utløses. Selskap som får varsel om etterberegning av korreksjonsskatt ved overføring til annet tonnasjebeskattet selskap, bør derfor vurdere å bestride grunnlovsmessigheten av dette.

Og selv om etterberegningen er grunnlovsmessig, er det uansett holdepunkter – både i retts- og ligningspraksis – for at selskapene må kunne kreve retting tilbake i tid, slik at grunnlaget for korreksjonsbeskatning bortfaller. Rettingen kan typisk bestå i at selskapet som er varslet om etterberegning av korreksjonsskatt, tilføres konsernbidrag med virkning for det aktuelle inntektsåret. Mottaket av konsernbidraget kan da eliminere underdekningen etter korreksjonsskattereglene. Dersom det korreksjonsskatteutløsende uttaket i seg selv er et konsernbidrag, kan rettingen bestå i at dette konsernbidraget annulleres.

Også reelle hensyn tilsier at ligningsmyndighetene må akseptere krav om retting for å unngå etterberegning av korreksjonsskatt. Det vil være svært urimelig om slik retting skal kunne nektes, når det er den grunnlovsstridige overgangslovgivningen som har medført at det først i ettertid – etter en fellende Høyesterettsdom – kan konstateres at uttaket var skatteutløsende.