Finansdepartementet har i en pressemelding av 26. mars 2010 offentliggjort forslag til endringer av overgangsreglene til den nye tonnasjeskatteordningen. Rederiene tilbys en frivillig oppgjørsordning som innebærer at inntektene fra den gamle ordningen beskattes med en nominell sats på ca. 6,7 %. På den annen side foreslås det visse innstramninger for selskap som avstår fra den frivillige ordningen, herunder et prinsipp om at utdelinger først skal anses å bestå av inntekter opptjent i den gamle ordningen.
I 2007 ble tonnasjeskatteordningen endret fra en ordning med utsatt skatt til en ordning med endelig skattefrihet. Det ble vedtatt overgangsregler som innebærer at inntekter opptjent i den gamle ordningen tas til beskatning selv om de beholdes i selskapet som trer inn i den nye ordningen. Ved dom av 12. februar 2010 kom Høyesterett i plenum til at beskatningen av gamle inntekter som ikke er blitt gjenstand for uttak, strider mot tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.
Sentralskattekontoret for storbedrifter har etter høyesterettsdommen igangsatt endringsligninger av de berørte rederiene. Endringene er basert på et prinsipp om at de gamle inntektene bare kan beskattes ved uttak, dvs. når de deles ut eller selskapet trer ut av ordningen.
Finansdepartementet har nå offentliggjort forslag til nye overgangsregler. Forslaget innebærer at det innføres en frivillig oppgjørsordning der selskapene kan betale seg fri fra uttaksskatteplikten. Samtidig foreslås det innstramninger for selskapene som ikke velger oppgjørsordningen, og derved blir omfattet av basisordningen med uttaksskatteplikt for gamle inntekter.
Departementet foreslår at rederiselskapene gis adgang til å velge en ordning der det betales 10 % skatt av de gamle inntektene som ble ført på oppgjørskontoen (”oppgjørsordningen”). Til gjengjeld bortfaller uttaksskatteplikten for disse inntektene, samtidig som de latente skatteforpliktelsene som er knyttet til miljøfondsordningen ettergis. Samlet sett medfører dette en nominell skattesats på ca. 6,7 % for inntektene som ble overført fra den gamle ordningen. Det er forslått at denne skatten skal betales i årene 2011 til 2013.
En nærliggende og rimelig forståelse av forslaget er at selskap som har betalt uttaksskatt (korreksjonsskatt) for tidligere år og som velger oppgjørsordningen, må få adgang til å avregne uttaksskatten mot oppgjørsskatten som skal betales i 2011 til 2013. I motsatt fall vil selskap som har betalt uttaksskatt ikke få samme reelle valgalternativ som de øvrige selskapene.
Selskapene må i selvangivelsene for 2010 velge hvorvidt de ønsker å benytte seg av den frivillige oppgjørsordningen eller ikke.
Selskap som velger å avstå fra den frivillige oppgjørsordningen, vil forbli pliktige til å svare skatt med 28 % ved uttak av de gamle inntektene (”basisordningen”). Departementet foreslår imidlertid visse innstramninger som gjør det mindre attraktivt å velge basisordningen.
For det første legges det opp å avvikle miljøfondsordningen, dvs. at det ikke lenger vil være mulig å oppnå uttaksskattefritak for inntil en tredjedel av de gamle inntektene ved å foreta miljøinvesteringer. Dette gjelder likevel ikke i den grad miljøfondsordningen allerede er benyttet – det blir altså ikke gjeninnført uttaksskatteplikt for tidligere fritatte inntekter. Etter vår vurdering bør det også aksepteres fritak fra uttaksskatteplikten dersom selskapet den 26. mars 2010 (da pressemeldingen ble fremlagt) har besluttet eller gjennomført kvalifiserende miljøinvestering, selv om investeringen ennå ikke var verifisert av Veritas mv.
For det andre går Regjeringen inn for å endre rekkefølgeregelen ved utdelinger fra selskaper som velger å forbli i basisordningen. Forslaget innebærer at utdelinger som besluttes fra og med 26. mars 2010, først skal anses tatt fra gamle inntekter. I praksis medfører dette at inntektene som opptjenes innenfor den nye ordningen, blir låst inne i selskapet inntil alle de gamle inntektene er blitt uttaksbeskattet. Dette skal likevel ikke gjelde inntektene som er opptjent i inntektsårene 2007 og 2008. Inntektene fra disse årene skal også i fremtiden fritt kunne deles ut (i den grad det ikke alt er gjort), uten at det oppstår uttaksbeskatning.
Forslaget om endret rekkefølgebestemmelse kommer ikke til anvendelse når det foretas skattemessig tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital. Her vil hovedregelen fremdeles være at selskapet står fritt til å foreta skattefri tilbakebetaling fremfor uttaksskatteutløsende utdeling av gamle inntekter.
For det tredje foreslås det å innføre et minstekrav til hvor stor realkapitalandel selskapet må ha (relativt til finanskapitalandelen). Formålet er å hindre omgåelser ved at selskap som velger basisordningen skal kunne overføre skipsfartsvirksomhet til et beslektet selskap, som står fritt til å foreta utdelinger uten uttaksskatteplikt.
For det fjerde omfatter forslaget innføring av et forbud mot å stille sikkerhet til fordel for nærstående, så lenge selskapet har latente skatteforpliktelser fra overgangen til den nye ordningen. Forbundet vil bare gjelde sikkerhetsstillelser som etableres fra og med 26. mars 2010.
* * *
Samlet sett medfører Regjeringens forslag at rederiselskapene skal ”lokkes og trues” til å velge et endelig overgangsskatteoppgjør. Den frivillige oppgjørsordningen har klare likhetstrekk med løsningen Oslo tingrett ga anvisning på i sin dom av 26. juni 2009, men slik at det er foreslått en overgangsskatt som reelt sett er noe høyere enn det tingretten la til grunn som akseptabelt etter Grunnloven for en pliktig ordning.
Enkelthetene i forslagene er ennå ikke fastlagt. Det fremgår av pressemeldingen at det senere i vår vil bli fremmet en lovproposisjon med forslag til nærmere regulering. Det er etter EØS-avtalen også påkrevd at endringene blir notifisert til og godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA).