Nyhetsbrev nr 7/2010 - Skatt

Publisert: 2010-05-12 14:17

FORSLAG TIL SKATTE- OG AVGIFTSENDRINGER I REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2010 MV.

Regjeringen la den 11. mai frem forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2010. Budsjettet inneholder ingen store materielle endringer på skatte- og avgiftsområdet. De mest sentrale endringsforslagene omtales nedenfor og gjelder forslag til nye overgangsregler til tonnasjeskatteordningen (punkt 1), forslag om opplysningsplikt for oljeselskaper om salg av naturgass utvunnet på norsk kontinentalsokkel (punkt 2) og forslag om nye regler for fastsettelse av ligningsverdi for boliger som leies ut i næringsvirksomhet (punkt 3). Enkelte andre forslag i budsjettet omtales i punkt 4.

I tillegg omtales i punkt 5 regjeringens forslag til endringer av merverdiavgiftsreglene for deler av kultur- og idrettsområdet, som ble fremlagt 30. april.

1. Tonnasjeskatteordningen – forslag til nye overgangsregler

Som kjent ble tonnasjeskatteordningen i 2007 endret fra en ordning med utsatt skatt til en ordning med endelig skattefrihet. Det ble vedtatt overgangsregler som innebærer at inntekter opptjent i den gamle ordningen (”gamle inntekter”) tas til beskatning selv om de beholdes i selskapet i den nye ordningen. Ved dom av 12. februar 2010 kom Høyesterett i plenum til at beskatningen av gamle inntekter som ikke er blitt gjenstand for uttak, strider mot tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.

I revidert budsjett foreslås endringer i overgangsreglene for å eliminere grunnlovsstriden. Endringene ble varslet av Finansdepartementet i pressemelding av 26. mars 2010, se vårt nyhetsbrev nr. 6/2010. Forslaget innebærer at rederiene som kommer fra den gamle ordningen kan velge mellom to sett av overgangsregler, benevnt henholdsvis basisordningen og oppgjørsordningen.

Basisordningen er en uttaksskatteordning tuftet på overgangsreglene som ble vedtatt i 2007, men uten plikt til å inntektsføre gamle inntekter som beholdes i selskapet. Den vil gjelde for selskap som ikke velger oppgjørsordningen, jf. nedenfor. 

Uttaksskatteplikten skal som utgangspunkt gjelde hele gevinsten som ble beregnet på overgangstidspunktet. Miljøfondsordningen foreslås således avviklet. Men det skal kunne gjøres fradrag for skattefritak oppnådd ved kvalifiserende miljøtiltak gjennomført eller avtalt før 26. mars 2010. Det samme gjelder i den grad gamle inntekter allerede har blitt gjenstand for beskatning etter korreksjonsskattereglene (i motsatt fall ville det oppstått dobbeltbeskatning).

Som varslet i pressemeldingen, foreslås det innført et prinsipp om at utdelinger først skal anses tatt fra gamle inntekter. Dette innebærer at selskap innenfor basisordningen må skatte av de gamle inntektene, før det kan foretas skattefrie utdelinger av inntekter opptjent i den nye ordningen. De foreslåtte rekkefølgereglene vil gjelde for alle utdelinger besluttet fra og med 26. mars 2010, også for utdelinger til annet tonnasjebeskattet selskap. Men overskuddene for 2007 og 2008 skal fremdeles kunne deles ut (i den grad det ikke alt er gjort), uten at det oppstår skatteplikt. Reglene vil heller ikke gjelde ved tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital.

Det foreslås også innført et krav til minste realkapital (dvs. skipsinvesteringer mv. som ikke er finanskapital), som skal gjelde så lenge selskapet har i behold ubeskattede inntekter fra den gamle ordningen. Formålet er å hindre at skipsfartsvirksomhet overføres til selskap som kan foreta utdelinger uten uttaksbeskatning. De foreslåtte reglene er nokså kompliserte på dette punkt, men innebærer overordnet at selskapets realkapitalandel minst må ligge på samme nivå som for inntektsårene 2007 til 2009. I den grad realkapitalandelen faller under minstekravet, må en tilsvarende andel av de gamle inntektene tas til beskatning.   

Forslaget omfatter også en skjerpelse av forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse for selskap som har i behold gamle inntekter med latent uttaksskatteplikt. Alle lån og sikkerhetsstillelser til fordel for nærstående vil som utgangspunkt rammes, herunder overfor nærstående tonnasjebeskattet selskap. Men det skal kunne ytes konsernbidrag til selskap i basisordningen, uten at krav på oppgjør av bidraget rammes av låneforbudet.

Oppgjørsordningen innebærer at selskapet betaler en overgangsskatt tilsvarende 6,67 prosent av den samlede gevinsten som ble beregnet da den nye ordningen ble innført. Skatten skal betales ved inntektsføring av like stor beløp over inntektsårene 2010 til 2012. Til gjengjeld bortfaller uttaksskatteplikten for de gamle inntektene. Selskap som i 2007 til 2009 har blitt korreksjonsbeskattet for deler av de gamle inntektene, vil få denne inntektsføringen reversert (normalt med virkning for 2010).

Forslaget innebærer at allerede gjennomførte miljøtiltak ikke vil redusere oppgjørsskatten. Dette kan oppleves urimelig, særlig dersom miljøtiltaket delvis var motivert av å oppnå skattereduksjon. Som et minimum bør det nå innrømmes inntektsfradrag for slike miljøtiltak, i den grad det ville fulgt av de ordinære skattereglene da tiltaket ble gjennomført.

Selskap som ønsker å benytte seg av oppgjørsordningen må fremsette erklæring om dette i selvangivelsen for inntektsåret 2010. Erklæringen er bindende, og det vil ikke være mulig å velge oppgjørsordningen på et senere tidspunkt.

Vi antar at de fleste selskapene vil foretrekke oppgjørsordningen fremfor basisordningen med innelåsning av nye skipsfartsinntekter. I proposisjonen estimerer departementet et samlet skatteproveny (for 2010 til 2012) på 4 mrd., dersom alle selskapene velger oppgjørsordningen. Til sammenligning ble provenyet etter de opprinnelige overgangsreglene (for 2007 til 2017) anslått til 14 mrd.

De foreslåtte overgangsreglene må godkjennes av ESA, noe som i praksis må antas å være uproblematisk.

2. Opplysningsplikt for oljeselskap om salg av naturgass utvunnet fra norsk kontinentalsokkel

Det foreslås innført en regel som pålegger oljeselskapene å gi ligningsmyndighetene opplysninger om salg av gass utvunnet på norsk kontinentalsokkel. Bakgrunnen for forslaget er de internprisingsproblemer som oppstår ved salg av gass. Det fastsettes ikke normpris for gass (slik som for olje), og det er derfor selskapenes faktiske gass-salgspriser som legges til grunn ved ligningen. Ligningsmyndighetene kan imidlertid fastsette inntekten ved skjønn dersom vilkårene i skatteloven § 13-1 er oppfylt.

For å gi ligningsmyndighetene et best mulig grunnlag for å vurdere om gass-salgene skjer på armlengdes vilkår, skal oljeselskapene etter forslaget sende inn diverse opplysninger til ligningsmyndighetene om slike salg. Opplysningsplikten skal gjelde salg både til uavhengige og nærstående parter. Opplysningene skal sendes inn til ligningsmyndighetene kvartalsvis. Dersom plikten ikke overholdes, kan selskapet bli ilagt et administrativt gebyr.

Departementet vil i forskrift gi nærmere regler om hvilke opplyninger som skal gis om det enkelte salg. Dette vil blant annet kunne omfatte opplysninger om avtalepartene, dato kontrakten ble inngått, leveringsperiode, leveringssted, kontraktsvolum, fordeling av risiko, pris/prismekanisme mv. Forslaget til forskrift vil bli sendt på høring.

Den foreslåtte regelen trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.

En betenkelighet med forslaget er at ligningsmyndighetene kan bruke den innhentede informasjonen (databasen) til å fravike partenes avtalte gass-priser ved ligningen under henvisning til sammenlignbare transaksjoner mellom andre (uavhengige) parter. Ettersom skattyteren normalt ikke vil få fullt innsyn i de transaksjonene som ligningsmyndighetene har vektlagt i sin vurdering, kan det være vanskelig for skattyteren å imøtegå påstanden fra ligningsmyndighetene om at den aktuelle transaksjonen ikke er på armlengdes vilkår.

3. Fastsettelse av ligningsverdi for boliger som leies ut i næringsvirksomhet

Det ble i 2009 innført nye regler om fastsettelse av ligningsverdi for utleid næringseiendom. Etter reglene skal verdien av utleid næringseiendom settes til 40 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi fastsatt etter nærmere regler i forskrift til skatteloven. Reglene gjelder også for boliger som leies ut i næringsvirksomhet.

I revidert budsjett varsler departementet om endring av forskriftsreglene om verdsettelse av boliger utleid i næringsvirksomhet. Den varslede endringen går ut på at slike boliger skal verdsettes etter reglene om sekundærboliger som trådte i kraft fra inntektsåret 2010. Dette innebærer at ligningsverdien for alle boliger som ikke er egen bolig skal være 40 prosent av antatt markedsverdi fastsatt ut fra faktiske markedspriser, areal, geografisk plassering og boligtype i henhold nærmere regler. Verdien skal uansett ikke overstige 60 prosent av virkelig verdi (sikkerhetsventilen). Endringen må anses som en forenkling ved at man får et enhetlig verdsettelsessystem for alle boligeiendommer, uavhengig av om de er utleid i eller utenfor næring. Forslaget antas ikke å ha noen vesentlig provenymessig betydning.

Utleie av fritidsboliger i næringsvirksomhet omfattes ikke av den varslede endringen. Slike fritidsboliger skal fortsatt verdsettes etter reglene som gjelder for utleid næringseiendom.

4. Andre forslag i revidert budsjett

Av andre forslag fremsatt i revidert nasjonalbudsjett nevnes følgende:

• Det foreslås innført CO2-avgift på gass med virkning fra 1. juli 2010. Avgiften vil være på samme nivå som CO2-avgiften for mineralolje og omfatte oppvarming av bygg og landbasert transport. Gass til bruk i industrien og til virksomhet med kvotepliktig utslipp, skal avgiftsbelegges med redusert sats.
• Forbrenningsavgiften på avfall foreslås avviklet fra 1. oktober 2010. Formålet er å sikre konkurransesituasjonen til den norske avfallsbransjen.
• Det foreslås endringer i lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner mv. Endringene innebærer at retten til papirinnlevering av kompensasjonsoppgave for merverdiavgift blir fjernet, slik at alle som har rett på kompensasjon må levere kompensasjonsoppgave elektronisk. Departementet foreslår at endringen trer i kraft med virkning fra 1. januar 2011.
• Det foreslås at gjenlevende samboer som overtar uskiftet bo skattemessig skal behandles likt med gjenlevende ektefelle som overtar uskiftet bo. Den praktiske virkningen av forslaget er at gjenlevende samboer lignes for hele det uskiftede boet, sammen med eventuell egen formue som ikke omfattes av boet. Eventuell formue etter avdøde som ikke omfattes av uskifteboet, blir et eget dødsbo som lignes etter de generelle reglene for slike.

5. Utvidet Merverdiavgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet

Finansdepartementet la 30. april 2010 fram forslag til endringer i merverdiavgiftsreglene for deler av kultur- og idrettsområdet med virkning fra 1. juli 2010. 

Det foreslås innført merverdiavgift med en sats på 8 prosent på inngangspenger til museer, gallerier, fornøyelsesparker og opplevelsessentre. Det samme gjelder for  inngangsbilletter til idrettsarrangementer avholdt av aktørene i de to øverste divisjonene i fotball for menn og øverste divisjon i ishockey for menn, samt andre aktører som har minst 3 millioner kroner i billettinntekter i løpet av en 12 måneders periode. Adgang til enkeltstående idrettsarrangementer er imidlertid unntatt, uavhengig av omsetningens størrelse. Forslaget innebærer også avgiftsplikt på utleie av lokaler i idrettsanlegg. Dessuten foreslås det innført 8 prosent merverdiavgift på formidling av de tjenestene på kulturområdet som blir avgiftspliktige.

Scenekunst, som teater, konserter og opera mv., vil fortsatt være unntatt fra merverdiavgift. Det blir heller ikke innført avgift på rett til å utøve idrettsaktiviteter, som eksempelvis adgang til treningsstudioer, golfbaner, bowling og svømmehaller.

Den utvidede avgiftsplikten på kultur- og idrettsområdet innebærer at de aktuelle aktørene vil få rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Også virksomheter som fører opp bygg for utleie til disse aktørene vil berøres av de nye reglene, ettersom utleierne vil kunne innlemme leieforholdet i en frivillig registrering og gjøre fradrag for inngående avgift på kostnader relatert til utleien.

Det foreslås ingen overgangsordninger i forbindelse med den utvidede kultur- og idrettsmomsen, bortsett fra at det ikke skal kreves etterfakturering av merverdiavgift på billetter, sesongkort og lignende som er solgt før lovvedtaket treffes, og som gjelder for perioden 1. juli til 31. desember 2010. Dette innebærer at det ikke vil være fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser som foretas før de nye reglene trer i kraft (1. juli 2010), selv om anskaffelsen vil bli brukt i avgiftspliktig virksomhet etter lovendringen. Det vil heller ikke være mulig å oppnå fradragsrett for inngående avgift gjennom justeringsreglene for kapitalvarer anskaffet før ikrafttredelsestidspunktet. Bakgrunnen er at retten til oppjustering ikke gjelder for fradragsrett som oppnås som følge av en lovendring, når anskaffelsen har skjedd før ikrafttredelsen. Aktører som blir omfattet av de nye reglene, samt utleiere av fast eiendom til disse aktørene, bør derfor om mulig vente med å gjøre anskaffelser til bruk i denne virksomheten til etter at de nye reglene har trådt i kraft.